Det finnes ulike arter trær som vi bruker som juletrær. Etter hvert har normannsgranen blitt det vanligste juletreet hos oss, men mange steder i landet har fortsatt vanlig gran en sterk posisjon.

Vanlig gran (Picea abies): Drysser noe, men tilgjengjeld så lukter det godt! Det gamle tradisjonelle juletreet.

Nordmannsedelgran (Abies nordmanniana): Har blitt det vanligste juletreet i Norge. Litt videre i formen en fjelledelgran. Den mister ikke nålene, men lukter ikke gran. Tykk stamme. Mørkegrønne, blanke lange og myke nåler. Stikker ikke.

Fjelledelgran (Abies lasiocarpa): Nålene er litt lenger og mykere en vanlig gran, mister ikke nålene og den lukter godt av gran. Slik sett kombinerer den de beste egenskapene fra vanlig gran og Normannsgran. Grønn til blågrønn farge. Fjelledelgran er smal og slank i formen, og passer derfor meget godt inn der man ikke har for stor plass. Et forholdsvis nytt treslag for juletre, og det øker i mengde år for år.

Furu (Pinus sylvestris): Furu har god holdbarhet som juletre, men ikke så mye brukt.

Hva skal jeg se etter når jeg velger et juletre?

Hva som er et ”pent” tre varierer fra person til person, men vi har noen kvalitetstegn å gå etter.

Treet bør være tett og fyldig, naturlig forhold mellom lengde og bredde, greinkransen skal være jevnt fordelt, og stammen bør være rett. Treet skal bare ha ett toppskudd. Treet skal ikke ha knekte eller døde greiner.

Hva skal jeg gjøre med treet etter kjøp?

1. Treet bør akklimatiseres, dvs. at treet må få gradvis tilvenning til inneklimaet. Før treet tas inn bør det stå i en garasje, kjeller eller et kaldt rom uten frost. Nett eller annen emballasje tas av for at greinene skal få rettet seg ut.
2. Deretter sager man et tverrsnitt av rotenden (2-3 cm). Dette gjøres for at treet lettere skal kunne ta opp vann.
3. Treet settes i en juletrefot med vannbeholder.
4. Trær drikker mye, så husk å etterfylle med friskt, kaldt vann hver dag.

Kilde: Opplysningskontoret for blomster og planter